
Da jeg var en liten gutt jobbet jeg intenst med ønskelisten til jul. Jeg saumfarte leketøyskatalogen som kom i posten, og krysset av på det meste av maskuline ting. Adventstiden eller ventetiden syntes jeg var veldig lang. Skulle julaften aldri dukke opp? Det kjipeste på julaften var når de voksne sa at vi måtte vaske opp etter middag før vi kunne begynne på pakkeutdeligen.
Grunnen til at jeg kom til å tenke på dette, var at min mor ringte og lurte på hva jeg/ vi ønsket oss til jul. Jeg svarte at det visste jeg ikke. Kom ikke på noe. Måtte ringe tilbake når jeg hadde tenkt meg om. Hva har skjedd? Hvor er den lange ønskelisten? Har jeg alt? Er det fordi jeg er blitt voksen?
Jeg vet ikke, men i dag føler jeg at jeg kan si meg enig i utsagnet som den gang virket så fjernt; det er saligere å gi enn å få.
Dagens låt (for å komme i julesteminig): When you wish upon a star...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar